Kansler Olaf Scholz mottok et kraftig varselskudd for tre uker siden, da sosialdemokratene måtte innkassere et grusomt nederlag. Høyrepopulistene og ekstremistene i «Alternativ für Deutschland» kunne notere et stort pluss i både Hessen og München.

Frem til disse delstatsvalgene, hadde Scholz og hans nærmeste uttrykt seg svevende i forhold til den sterkt økende flyktningstrømmen.

Hittil i år er nærmere 300.000 nye asylsøknader blitt registrert. Og daglig blir minst 1000 mennesker smuglet inn over – de åpne – grensene fra først og fremst Polen og Tsjekkia.

Desperate kommuner

Kommunene får tildelt sine kvoter fra delstatsmyndighetene, og allerede for flere måneder siden begynte de første å klage over at kostnadene vokste over hodet på dem – mens det enkelte steder ble huset like mange unge menn som det bodde mennesker der fra før.

Bybildet preges av fremmede ansikter, nyheter om voldsforbrytelser begått av flyktninger får stor oppmerksomhet i mediene – og misnøyen brer seg i takt med at idrettshaller må stenges og gjøres om til nødovernatting.

Det hele begynte ironisk nok på nyttårsaften, da horder av innvandrere og flyktninger i Berlin feiret dagen med å kaste stein og raketter mot politi og brannvesen. Den påfølgende debatten ble skarp, og den kristeligdemokratiske lederen Friedrich Merz provoserte mange med en uttalelse om «små Pascha’er» – altså sønner av innvandrere som får gjøre hva de vil, og verken blir oppdratt hjemme eller opplært på skolen til å oppføre seg.

Familieklaner

Utover sommeren fant det i flere byer sted rene gateslagsmål mellom de etablerte «familieklanene» med røtter i Libanon og nyankomne flyktninger fra Syria. Det skal ha handlet om territorium og kontroll over både legale restauranter og kriminelle aktiviteter. Da politiet ankom, slo de stridende partene seg sammen i voldsomme angrep på ordensmakten.

Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

Noe tilsvarende skjedde da ulike grupper etiopiere gikk løs på hverandre i Stuttgart.

Ropet om at innflyttere og deres barn må respektere den tyske staten og dens institusjoner ble høyt og utløste debatten om alle de 300.000 asylsøknadene som allerede er blitt avslått, men hvor de illegale flyktningene likevel blir i landet på permanent basis – og det med rett til alle sosiale ytelser.

Tilbakeføringen til hjemlandet går mer enn tregt, og de ansvarlige myndighetene blir trukket til ansvar for å være alt for slappe.

Kansleren

Frem til de to viktige delstatsvalgene – også kalt «det lille forbundsdagsvalget» – avviste Olaf Scholz all kritikk med at hans regjering gjør et bra arbeid – og at velgerne kommer til å oppdage dette i god tid før det ekte valget om to år. Men nå tør han åpenbart ikke lenger å stole på at regnestykket kommer til å gå opp, for det varte ikke mange dager før en krystallklar kansler begynte å snakke med større bokstaver.

Han vil nå få til avtaler med flere av de statene som hittil har nektet å ta tilbake sine egne. Dessuten blir det aktuelt å senke pengestøtten til asylsøkere og avviste, slik at sosialtilbudet ikke skal være det viktigste argumentet for å satse på å komme seg til nettopp Tyskland. (Asylanter i Italia får til sammenligning bare 20 prosent av støtten i Forbundsrepublikken.)

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Kansleren håper fortsatt på å få til en felles EU-ordning for fordeling av flyktninger mellom medlemslandene – noe som realistisk sett ikke har store sjanser for å gå gjennom i Brussel. Ikke minst ungarerne kommer til å stritte imot. Skulle avtalen komme på plass, vil kravene for å oppnå flyktningstatus blir skrudd opp og mulighetene for familiegjenforening sterkt begrenset.

Dansk inspirasjon

Scholz snakker konkret om at antallet nyankomne flyktninger må ned og antallet hjemsendte skal betydelig opp. Han leker nok også med tanken om økonomiske innstramninger. For stadig flere tyske politikere – også mange sosialdemokrater – følger nøye med på det som skjer i nabolandet mot nord, der statsminister Mette Frederiksen innfører sin «danske metode», som handler om å skjerpe kravene til flyktningene og skjære ned på den økonomiske bistanden.

De nye reglene blir så rigorøst gjennomført, at selv koalisjonspartnerne i regjeringen syns det går for vidt.

Tyskerne legger ikke minst merke til at tilstrømningen til Danmark synker betydelig som konsekvens av de nye tiltakene. Men alle forslag om å innføre en tysk variant utløser skarpe protester fra både De Grønne og venstresidens i kanslerens sosialdemokratiske parti – der sterke krefter tviholder på dagens regler og mener at innstramninger vil være brudd på egne prinsipper og internasjonale overenskomster.

Det kristeligdemokratiske CDU presser på for å få til en seriøse innskjerping – både hva antall flyktninger og størrelsen på pengestøtten angår.

Fattige tyskere

I løpet av debatten, er det også blitt klart at mindre enn halvparten av den knappe millionen mennesker som i 2015 fikk slippe inn i Tyskland etter Angela Merkels «wir schaffen das» er kommet i betalt arbeid – noe som betyr at de lever for statens regning. DET kan ikke skyldes annet enn dårlig integrasjonsarbeid – når folk som har vært her i åtte år ikke engang har lært språket.

Og DET i en situasjon hvor mange bransjer skriker etter arbeidskraft og ekspertene spår at landet i fremtiden vil trenge 1,5 millioner årlige innvandrere for å dekke næringslivets og helsevesenets behov.

Les ogsåSvak ledelse i Norge har blitt et problem i Ukraina

VIDEO: Her blir flyktningene tatt i mot av norske myndigheter

ÅSANE TIDENDE

Parallelt har den vanlige tyskeren opplevd et år med eksploderende priser og godt merkbar nedgang i kjøpekraften. I denne situasjonen har tyskerne «oppdaget» at minst 20 millioner medborgere lever av så lave inntekter eller pensjon at de befinner seg under fattigdomsgrensen.

Nå befinner mange familier seg helt på kanten av det økonomiske stupet. Unge familier har ikke råd til å leie bolig i de store byene og køene foran stedene med utdeling av gratis matvarer blir lengre for hver uke som går.

Også i denne situasjonen krever mange svar på hvorfor det skaffes bosteder til hundretusener og millioner av flyktninger – mens vanlige tyskere ikke har noen sjanse på boligmarkedet.

Sammenligningen

Også middelklassen sliter.

Jeg så forleden et innslag med en fengselsbetjent som er enslig far til tre barn. Med 25 års yrkeserfaring, har han månedlige 3600 euro utbetalt – altså om lag 40.000 kroner. Mannen konstaterte at han like gjerne kunne blitt hjemmeværende – og sovet lenge hver morgen – for da ville han motta bare få euro-hundrelapper mindre i bistand fra staten.

Så snakket han selvsagt om det urimelige i at han – i vær og vind – må levere sine 48 timer i uka, mens en flyktning som mer eller mindre frivillig befinner seg i arbeidsløshet mottar nesten like mange penger til seg og sine.

Ordførere over hele landet klager sin nød over at mengdene med tilsendte flyktninger er så enorme at de slett ikke har verken ressurser eller folk til å sette i gang med noen som helst form for språkundervisning eller annen integrasjon.

Holocaust

Ekspertene har lenge advart mot at millioner med muslimer knapt nok – eller slett ikke – kjenner den tyske Holocaust-historien eller vet at Forbundsrepublikken i alle år har stått for en godt som ubegrenset støtte til staten Israel.

Men inntil Hamas-angrepet den 7. oktober, var det slett ikke politisk korrekt å snakke om dette mulige problemet – enn si å sørge for at asylantene ble orientert om bakgrunnen for at tyskerne er spesielt hårsåre på dette området.

Les ogsåIngen urett kan forsvare dette

VIDEO: A400M cargo plane carrying Israeli ammunition was blown up by Hamas Hezbollah rocket

KSA

Sjokket var derfor stort, da tusenvis av først og fremst unge demonstranter med palestinske røtter strømmet ut på gatene – og i flere byer barket sammen med kampkledde politifolk som forsøkte å stoppe de ulovlige demonstrasjonene.

Forbudte demonstrasjoner

Etterpå har i praksis alle søknader om lov til å demonstrere for den palestinske saken blitt avslått. Der hvor det likevel ble forsøkt, slo ordensmakten effektivt til. Men for eksempel i Berlin-Kreutzberg ble det sist søndag helt umulig å få stoppet det uanmeldte toget med 10.000 som viftet med faner og paroler.

Etter at politikere fra alle kanter massivt hadde fordømt de illegale demonstrasjonene og de Israel-fiendtlige parolene, spør stadig flere seg om det virkelig kan være legalt – og/eller fornuftig – å forby slike markeringer.

Selv blant ihuga israelvenner begynner det å tære på den ubetingede solidariteten, i takt med at det velter inn bilder av ruinhauger og maltrakterte lik på Gaza.

Tyske jøder

Bortsett fra de egne nynazistene, har det lenge vært bred enighet om at jøder skal kunne leve trygt hos etterkommerne etter dem som myrdet seks millioner. Å spre antisemittiske paroler på vegger eller i nett er forbudt og det skal lite til, før en uheldig bemerkning blir tatt opp i verste mening og stemplet som jødefiendtlig. Et slikt stempel kan i sin tur føre med seg tap av både professorat og oppdragsgivere, så lista har lenge ligget høyt.

Les ogsåIsraels terrorbombing må fordømmes, og vi må legge press for å unngå folkemord

VIDEO: Her får Jannecke Weeden panikkanfall på direkten

TV 2

De siste ukene meldes det om 1200 anmeldte tilfeller av vold mot jøder, trusler og andre ubehageligheter. Myndighetene advarer mot å vise seg i byen – eller gå i nærheten av demonstrasjoner – med den jødiske skalken «kippa» – på hodet, fordi den kan utløse voldelige angrep.

Jødiske barnehager og skoler blir stengt på grunn av trusler. Frykten blant de knapt 100.000 jødene i landet skal være omfattende.

Solidaritet

«Det må aldri skje igjen» er tross alt et velkjent motto blant mange tyskere. Men nå spør mange seg om hvor grusomt hevnen, straffen og utryddelsen av Hamas egentlig skal ramme palestinske sivilister.

Dette KAN være en del av forklaringen på at bare 10.000 forrige søndag møtte fram ved Brandenburger Tor i Berlin til en solidaritetsmarkering for Israel – der hvor en million pleier å være til stede for å ta imot når et landslag har vært i utlandet og hentet hjem gull.

Partiet «Alternativ für Deutschland» fortsetter å kaste bensin på bålet og bidrar til å spre oppfatningen av en sentralregjering som ikke har forstått at flyktningstrømmen er blitt et alvorlig problem som skaper så vel utrygghet som fremmedfrykt i mange lag av befolkningen.

Bilds manifest

På søndag publiserte storavisen Bild am Sonntag et «manifest» bestående av 50 punkter, som tilsynelatende er ment som en slags bruksanvisning for emigranter.

I den første paragrafen heter det at «for alle som bor i Tyskland gjelder artikkel 1 i Grunnloven: «Menneskeverdet er ukrenkelig». Det fortsetter slik: «For oss finnes det ingen troløse. Alle kan tro på det hen vil – gjerne også på julenissen». Eller: Den som tror at vår forfatning og vår rettsordning er en samling med løse forslag, skulle så hurtig som mulig forlate Tyskland.» Eller: «Vi ser på politiet som «venn og hjelper», ikke som undertrykkelsesapparat, fiende eller motstander.»

Veldig mange fremtredende politikere uttaler seg positivt om utspillet – som sikkert – i all sin mangel på politisk korrekthet – kommer til å bli gjenstand for omfattende behandling i ukens TV-debatter på de store kanalene.

Ukrainerne

Hittil har ukrainerne vært godt som fredet for kritikk. De blir ved innreise registrert og mottar fra første dag sosialytelser.

Nå går det sterke rykter om at mange av dem som opprinnelig hadde slått seg ned i Polen, nå har reist videre – ikke minst fordi de materielle forholdene i Tyskland er mye bedre. Det totale antallet skal ligge rundt 1,1 millioner og nå kommer kravene om at langt flere enn i dag må sluses inn i arbeidslivet.

De ansvarlige på alle nivåer klager over at de mange ukrainske barna sprenger kommunenes kapasitet både i barnehager og grunnskoler.

Nytt parti

Nå bebuder Sahra Wagenknecht fra partiet Die Linke at hun ved nyttårsskiftet kommer til å sjøsette sitt eget «Bündnis Sahra Wagenknecht» (BSW) – et parti som lover å sette hurtig stopper for illegal innvandring og å få fart på prosessen med å sende hjem dem som ikke har fått innvilget søknaden om å bli.

Hun appellerer til «sunn fornuft» og henvender seg til «vanlige folk», med et tilbud som handler om å styrke de svakeste økonomisk og å hente mer fra de rikeste. Wagenknechts hovedfiende er regjeringspartner Die Grønne, som for henne står for urbane storbyfolk med god råd og liten peiling på hva som skjer utenfor Berlin.

Regjeringen som sådan blir av henne betegnet som «den dårligste i Forbundsrepublikkens historie.»

Les flere kommentarer fra Asbjørn Svarstad

Hun mener at klimapolitikken og «Det grønne skiftet» kommer til å sende tysk eksportindustri – og dermed det tyske velferdssystemet – ned i en dyp og langvarig bølgedal. I stedet vil hun ha satt en stopper for krigen i Ukraina, komme til en forståelse med Putin – og få tatt opp igjen importen av råbillig gass fra Russland.

Noen kaller det høyrebolsjevisme, andre sier nasjonalkonservatisme. De første målingene tyder imidlertid på at Wagenknecht allerede har funnet grobunn blant mange velgere: Hun måles til 15 prosent av stemmene, hvis det i morgen skulle ha vært valg til Forbundsdagen.

Og det mangler ikke på advarsler mot det som ser ut til å bli et populistisk parti – ikke bare utstyrt med oppfinnerens navn, men som sikkert også skal ha Sahra Wagenknecht som karismatisk leder med godt som all makt i sine hender.

BSW

Men BSW kan ende opp med å samle opp så mange protest-stemmer at partiet blir mye større enn på dagens prognoser. For tiden ser hovedpersonen i hvert fall til å seile i god medvind.

Overvåkingstjenesten advarer med jevne mellomrom mot grupper av terrorister som skjuler seg blant flyktningene – men som snart kommer fram for å sprenge Hamas-bomber på offentlige steder.

En slik begivenhet kan hurtig bli til katastrofe i en så turbulent situasjon som dette.

Enkelt blir det under alle omstendigheter ikke – og noen nærliggende løsninger er ikke i sikte.